Kroppspresset i sosiale medier – bidrar jeg til det?

Hei folkens!

Tenkte jeg skulle skive litt om mine tanker rundt det kroppspresset som er, og at så mange trener for å få en veltrent kropp.

For det første synes jeg det er synd at så utrolig mange trener kun for utseende, og gjør nesten hva som helst for å få en type kropp. Mange endre opp med å sulte seg og ta ulike ulovlige midler for å oppnå det. Kroppspresset er så stort og man blir påvirket overalt. Lettkledde bilder på sosiale medier er noe som påvirker masse, i tillegg til TV, blader, reklameplakater osv. Det er jo utrolig mye bilder som er redigert også, så mange av disse kroppene er faktisk uoppnåelig å få…

Jeg bruker Instagram for å nå ut til flere, og poster videoer og treningbilder der ukentlig. Jeg liker å kunne motivere og inspirere andre til å trene, men bidrar jeg til kroppspresset? Dette er helt umulig for meg å svare på, men jeg håper ikke det. Jeg er veldig bevisst på hva jeg legger ut. For det første legger jeg ikke ut noe nakenhet (typ G-streng bilder som florerer på Instagram), og poserer ikke for å se mest mulig sexy ut. Jeg redigerer heller ikke kroppen min på bilder, noe overraskende mange gjør til og med på Instagram. Det jeg skriver på bildene eller videoene handler for det meste om trening, ikke om utseende. Jeg prøver å gi nyttige tips og fokusere på god helse. Mitt mål er å bli sterkere og synes det er viktigere å kunne prestere enn hvordan man ser ut. Selv blir jeg mer motivert av en som klarer noe kult enn hvordan hun/han ser ut.

Jeg håper altså ikke at jeg bidrar til kroppspress. Du kommer i hvertfall ikke til å se meg ta en lettkledd sexy-pose på sosiale medier! Og jeg prøver det jeg kan å bidra til at folk finner treningsglede og opprettholder en god helse, uten å påvirke negativt. Det å trene er positivt for helsa, men den mentale helsa er jo også viktig å passe på!

Kommenter gjerne dine tanker om temaet under 🙂

Slenger med et bilde til slutt med toppen av instagrammen min (@lene_helgesen) for de som leser dette og ikke vet hva jeg legger ut der:

Reklamer

Slår et slag for et sunt og uanstrengt forhold til mat!

Heisann folkens!

I går la jeg ut dette bilde på instgram. Jeg hadde nemlig kjøpt meg sjokolade etter trening, og dette på en helt vanlig tirsdag. Som oftest viser man seg jo bare frem når man er «flink» å spiser sunt og trener. Men som en offentlig person som mange følger og ser opp til mener jeg det er lurt å være litt «menneskelig» og vise at man faktisk ikke lever det mange ser på som et perfekt liv. Selv spiser jeg pizza så og si hver uke (ikke da en supersunn versjon), og kjøper meg noe digg snacks flere ganger i uken.

bilde-08-11-2016

Jeg er altså ingen person som er super strikt på kosthold. Jeg lever etter et normalt norsk kosthold, med variasjon mellom mest sunn og litt usunn mat. Etter min mening synes jeg man skal få lov til å kose seg uten å få dårlig samvittighet. Jeg forbinder mat med glede (ja, jeg er nok kanskje litt for glad i mat!), og det er noe man skal kose seg med. Det er så alt for mange som har et anstrengt forhold til mat, og føler på presset med å føle seg dårlig om de spiser noe som ikke er så sunt.

Det er mengder det står på. Spiser du en plate sjokolade og potetgull hver dag og er veldig inaktiv, så vil du mest sannsynlig legge på deg. Men lever du et aktivt liv og trener jevnlig så skal det være lov å kose seg med litt usunn mat av og til. Det er vanligere enn du tror, folk viser det bare ikke frem!

Visste du forresten at overvekt, høyt kolesterol og høyt blodtrykk ikke er så absolutte risikofaktorer for hjerte og karsykdom som tidligere trodd? Det om du er i god fysisk form og har god kondisjon er en enda større påvirkning, dette har jeg skrevet om i dette innlegget: Inaktivitet er utrolig farlig

Lik gjerne facebooksiden min HER om du liker det jeg skriver!

Historien om Mia Lystad – kampen ut av anoreksien

En dag på facebook så jeg et flott innlegg postet av Mia Lystad, som var rørende og inspirerende. Ni år hadde hun slitt med anoreksi, og har kjempet seg ut av det. Hun var innlagt tre ganger, og 28 kg på det tynneste. Av å være så kraftig underernært har man null energi og ikke noe overskudd. Man opplever ofte også angst, selvhat og ukontrollerte følelser slik Mia også gjorde. «Da jeg var syk forbandt jeg min kropp med kontroll og trygghet. Så hvert gram jeg la på meg var en kamp, nettopp fordi jeg var livredd for å miste denne følelsen av kontroll og trygghet».

Etter hun var innlagt for tredje gang kom hun i kontakt med en coach som introduserte henne for styrketrening. Dette forandret synet hennes på kropp, og hun beskriver det slik «Treningen gav meg motivasjon til å bli friskere fordi jeg ønsket å bli sunn og sterk. Mitt syn på hva en sunn kropp var endret seg gradvis, jo større jeg selv ble. Denne nye, større og tyngre kroppen min kunne også brukes til så mye mer enn tidligere. Jeg fikk etterhvert til det jeg bestemte meg for. Kroppen var ikke lenger et hinder, men et hjelpemiddel og en maskin som kunne ta meg fra A til Å. Så tenk, kroppen vår er egentlig helt fantastisk! Den fortjener ikke å få gjennomgå så mye som det den ofte får»

Mia Lystad

Mia klarte å innse at kroppen er fantastisk, og oppdaget gleden ved å ha en sunn kropp. Hvis man spiser nok og trener, vil du se at kroppen jobber for deg, og ikke imot deg. Mia er i dag personlig trener, og klarer seg veldig fint. Det er mange som sliter med det samme som hun har vært gjennom, og det er en helt forferdelig sykdom. Jeg håper dette kan inspirere andre, og opplyse om denne sykdommen. Jeg må si at det er utrolig imponerende, og godt jobbet!

Innlegget er skrevet i samarbeid og med godkjennelse fra Mia

«Sommerkroppen, pappakroppen og mammakroppen»

I media og sosiale medier har det i det siste vært diskutert mye om pappakroppen og mammakroppen. Altså at man heller skal se litt dvask ut, og ha mer fett på kroppen. Dette skal visst være mye bedre, og er det som er «in» eller populært dette året.

Jeg ble ikke overrasket over denne «nyheten», for vi har jo tidligere hørt mye om den berømte sommerkroppen. Det er visst en spesiell type kropp som er idealet på sommeren, og dette skal alle jobbe for å få. Det er jo slik det må tolkes når alle blader, aviser og sosiale medier skriver «Slik får du sommerkroppen» og «Tren deg til sommerkroppen 2015».

Og som et svar til dette kommer motstanderne og sier «Dette er mye finere enn tynne jenter». Da er det diverse bilder av jenter med mer fett på kroppen. Til og med overvektige hylles, og er visst mye penere og bedre. Om man er tynn blir man kalt for alt for tynn, om man er normal eller har litt mer fett på kroppen blir man kalt feit. Og for at man selv skal føle seg bedre, rakker man ned på det motsatte…

Det jeg synes blir så teit med hele greia er at man absolutt skal rakke ned på andre, og sette en slags idealkropp. Fordi man blir sett ned på selv, betyr ikke det at man kan mobbe andre med en annen kroppsfasong. Det er jo faktisk sånn at alle er forskjellig, og folk har forskjellig smak. Bare fordi du synes noe er penere enn noe annet, er ikke det fasiten på hvordan en kropp skal være. For det er faktisk ikke en fasit!

Mitt fokus er å ha god helse, og det kan man faktisk både ha som tynn og som normal/litt overvektig. Jeg håper alle som leser dette tenker over at man ikke skal trykke andre ned. Det blir bare for dumt å si at noe er penere eller bedre enn noe annet!

Den sunne balansen

Å leve i dagens samfunn har mange utfordringer. Det er et stort press på å være perfekt, da skal man trene ofte og alltid spise sunt. Dette skrev jeg om i et tidligere innlegg HER, nettopp den fasaden vi setter opp for å virke perfekte.

Men utfordringen blir da å finne den sunne balansen med et greit sunt kosthold og å få nok fysisk aktivitet. I tillegg skal man ha tid til å være med familien, venner og kanskje kjæreste. Ingen er supermennesker, og man må prioritere tid på hva som virkelig er viktig.

Jeg skjønner at mange sliter med et slikt press, men det er jo faktisk bare deg selv som kan styre ditt liv. Det er heller ikke mulig å leve ved å jobbe/studere, trene to timer hver dag, spise sunt og ha et normalt liv utenom. Ingen klarer det i lengden, og det gir ingen livskvalitet. Det er det bare å innse 🙂

image

Det blir for dumt om man skal sitte med dårlig samvittighet, og eventuelt straffe seg selv om man skeier ut en gang iblant. Vi er alle mennesker, og det viktigste er å ha et sunt forhold til kropp og mat. Det er bedre å ha en balansert livsstil, hvor du er sunn, men faktisk kan kose deg av og til. Kroppen har godt av hvile og litt ekstra kalorier av og til 🙂

Fasaden

Jeg snakket med venninne nå i helgen, og vi kom litt innpå det med trening og press på å være perfekt. Man måler seg opp mot hverandre, og det er alltids noe man kan forbedre ved seg selv. Det dukker opp tanker som: «hun hadde mer fyldig rumpe, det vil jeg også ha», «jeg vil ha like lite magefett som henne», «hun løfter mer enn meg i knebøy, det betyr at jeg er svak» osv. Man ser bilder av andre som løfter tunge vekter, med flotte bilder av hvor trente de er. Det kryr av bilder og oppskrifter av hvor sunt de spiser. Alle disse faktorene gjør at vi streber etter det perfekte, men vi blir aldri fornøyd. For når man når målet om et antall kilo i knebøy, eller har fått litt flatere mage, så er det igjen noe nytt man skal forbedre ved seg selv. Mange som kjenner seg igjen?

Vi setter på en slags fasade, og selvfølgelig legger vi jo ikke ut at man har spist pizza, kebab, kake, godteri og potetgull. Jeg begynte å tenke litt over dette, og jeg må ærlig innrømme at jeg er en del av alt dette oppstyret. Jeg føler meg svak hvis jeg ser andre jenter som løfter mer enn meg, jeg føler meg usunn hvis jeg spiser pizza og godteri, og jeg føler at jeg må lage en fasade hvor jeg faktisk ikke viser hele meg. Dette er dagens samfunn i et nøtteskall…

Sannheten er at jeg spiser pizza nesten hver uke, jeg spiser godteri av og til, jeg trener ikke 6 ganger hver uke, og jeg ligger ofte på sofaen. Denne helgen spiste jeg nok flere kalorier enn man bør på en uke. Jeg er ikke «perfekt» og jeg kommer aldri til å bli det. Men jeg mener at man ikke bør strebe etter å være perfekt, men heller å bli en bedre versjon av det selv. Man kan være fornøyd med seg selv uten å være perfekt. Det handler om å innse at ingen andre faktisk er helt perfekte, for de viser ikke fram sine «dårlige sider».

IMG_0111

Dette ble et langt innlegg, men jeg trengte å få det ut. Håper jeg kanskje har inspirer en person der ute til å bli litt mer fornøyd med seg selv.